Trenger toppidrettstrenere datakunnskap?

Det skjedde ikke store endringene innen teknikk i langrenn mellom Oddvar Brå og Forde Estil, sier postdoktor og forskningskoordinator ved NTNU Senter for toppidrettsforskning, Øyvind Sandbakk, og viser bilder av de to skiheltene.

SAM_0324Etter det har det derimot skjedd mye, og onsdag 11. februar fikk vi i Girl Geek Dinners Trondheim et innblikk i hvordan NTNU Senter for Troppidrettsforskning og Olympiatoppen i Granåsen bruker teknologi i sin forskning og sitt arbeid med toppidrett.
På 50-tallet begynte folk å skrive treningsdagbok. På den måten forsket utøverne på sin egen kropp og sin egen form gjennom et langt liv med trening. Sandbakk mener at Oddvar Brå er en av dem som kan mest om trening. Men han har ikke så mange studiepoeng.

I dag utvikles stadig nye sensorer som brukes til å gjøre målinger under trening, og vanlige mosjonister kan samle mye informasjon om seg selv, men hva skal vi gjøre med all informasjonen?

Idrettsteknologi 3

Sandbakk mener at det må komme bedre apper for å logge informasjonen vi kan måle på en måte som er mer nyttig for folk enn det vi har i dag.
For idrettsutøvere er det viktig å logge alle data. Etterhvert får de en database med målinger som er så solid at den kan brukes til noe meningsfullt. Men med så mye informasjon er det også lett å finne det man ønsker å finne, her har trenerne en viktig rolle. Sandbakk mener at det å ha treneren som en sparringspartner er avgjørende for at en toppidrettsutøver skal klare å bruke alle målingene til å regulere treningen og forbedre prestasjonen.
Så tilbake til Brå og Estil. For etter Estil har det skjedd mye.

– Vi har fått mulighet til å gjøre teknikkanalyser på lab, og utøverne trener på store tredemøller hvor vi bruker teknologi for å analysere det de gjør, sier Sandbakk.
De kan ha kraftmålere i ski og staver og løperne filmes med kamera som kan ta flere tusen bilder i sekundet. Han tror det om kort tid vil bli mulig å ha kraftmålere i staver som brukes utenfor treningslab også.

Idrettsteknologi
Men hvordan ser verden ut i 2030?

Sandbakk ville gjerne ha innspill fra oss Girl Geeks på våre tanker om fremtidens treningsteknologi, og vi ble delt inn i grupper.
Klimaendringene kommer til å føre til flere innendørsannlegg og mer bruk av skitunneler. Tredemøller for ski og simulatorer blir mer tilgjengelig for folk flest i senter i forbindelse med skianlegg og bruk av droner som filmer folk underveis i treninga blir tatt i bruk både av idrettsutøvere og vanlige folk, mente gruppa som fikk i oppgave å diskutere fremtidens skianlegg. De trodde også at teknologien kom til å være kostbar slik at anlegg ble sentralisert, og at vi vil se at de store skiheltene heller kommer fra byene enn bygda.

– Det er spennende å høre hva dere tenker, det er ganske annerledes enn det jeg ser for meg, sier Sandbakk.
Han tror vi kommer til å koble snøproduksjon i plussgrader med svømmehaller og lignende anlegg og at kommunen får ansvar for å kjøre snøen rundt.

Men kanskje det er fordi jeg er glad i å stå på ski og at det heller er det jeg ønsker meg, smiler han.

 

SAM_0400Så hva med toppidretten?

Gruppa som jobbet med det spørsmålet ser for seg kraftmåling i ski, staver eller annet utstyr koblet direkte til en datamaskin. Et hologram av deg selv er med deg underveis i treningsøkta og holder deg oppdatert på “real time” status. De tror også at trenerenes rolle kommer til å endres mer mot teknikk, og at det kommer til å kreves mer datakunnskap av trenerene.
Enn oss vanlige mosjonister?
Girl Geeksa tror at arbeidsgivere vil skjønne fornuften i å legge til rette for aktivitet i arbeidstida. De tror også at trening blir mer integrert i folks livsstil.

Er du interessert i dataspill, får du aktivitet mer integrert i spillingen, sier Camilla Kilnes som presenterte det denne gruppa hadde diskutert.
De tror også at treningssenter vil få virtuelle briller og skjermer for å gi folk som trener på sykkel og tredemølle en følelse av å være ute i bymarka eller i Italia. For de som er late ser de for seg implantat i kroppen som gjør styrketrening for deg. De tror også at det blir mer vanlig å ha interaksjon med en personlig trener hjemme i form av hologram eller lignende, og at det blir mer trening hjemme og lettere å skreddersydd trening for hver enkelt.

Til slutt fikk vi se de store tredemøllene, de infrarøde kameraene, stakemaskinene og åtte svette menn som syklet alt de hadde mens de så hvor mye watt de produserte. Mest for å gjøre seg klare for styrkeprøven og for forskning, men vi liker å tro at de tok i litt ekstra for oss!

Hva skjer når helsa blir digital?

Banner
Medicus åpnet dørene og slapp jentene #TettPå både laboratorium og befruktningsprosessen på Girl Geeks Dinner 22.mai. Hva skjer med pasienten når helsa blir digital?  
Vi gir deg et kjapt referat her, men sjekk også ut storifyen vår her!
Teknologi som aktør i et samspill
Kirsti Berntsen fra NTNU startet kvelden med å utfordre teknologibegrepet da hun tok i bruk aktør-nettverksteori (ANT) fra teknososiologien for å beskrive hvordan de nye digitale journalsystemene kan bemyndige pasienten på nye måter.
Mindfit – din egen lille lommepsykolog
Hilde Amundsen delte endelig sitt store hjerteprosjekt: Mindfitappen. Appen – som er ventet på Appstore hvert øyeblikk, er en fusjon av psykologisk fagkompetanse, praktiske øvelser og spillteknologisk brukergrensesnitt; lett å forstå og lett å ta i bruk. Vi gleder oss til den kommer!

Et tastetrykk unna førstehjelp   
Vi fikk også møte den prisvinnende gründeren Ann Kristin Johansen. Som ung og ufaglært helsearbeider ble hun – som mange andre – kastet inn i eldreomsorgen uten særlig grunnopplæring. Erfaringene ga grobunn til Drops, den digitale læringsplattformen som idag er på full fart inn i helsesektoren, både i Norge og USA.

Fra romantikk til teknologi
Etter foredragene var det tid for mingling, mat og en tur inn på det aller helligste; lab´en der romantikken plutselig blir teknisk. Her fikk vi se noe av det fremste innen fertilitetsteknologi og overvære en befruktningsprosess der en sædcelle ble ført inn i en eggcelle, rett foran øynene våre, bare forstørret utallige ganger med mikroskop.

Stor takk til Medicus for fantastisk vertskap i flotte lokaler på Solsiden, og ikke minst våre foredragsholdere for engasjerende  og lærerike innlegg.