Trenger toppidrettstrenere datakunnskap?

Det skjedde ikke store endringene innen teknikk i langrenn mellom Oddvar Brå og Forde Estil, sier postdoktor og forskningskoordinator ved NTNU Senter for toppidrettsforskning, Øyvind Sandbakk, og viser bilder av de to skiheltene.

SAM_0324Etter det har det derimot skjedd mye, og onsdag 11. februar fikk vi i Girl Geek Dinners Trondheim et innblikk i hvordan NTNU Senter for Troppidrettsforskning og Olympiatoppen i Granåsen bruker teknologi i sin forskning og sitt arbeid med toppidrett.
På 50-tallet begynte folk å skrive treningsdagbok. På den måten forsket utøverne på sin egen kropp og sin egen form gjennom et langt liv med trening. Sandbakk mener at Oddvar Brå er en av dem som kan mest om trening. Men han har ikke så mange studiepoeng.

I dag utvikles stadig nye sensorer som brukes til å gjøre målinger under trening, og vanlige mosjonister kan samle mye informasjon om seg selv, men hva skal vi gjøre med all informasjonen?

Idrettsteknologi 3

Sandbakk mener at det må komme bedre apper for å logge informasjonen vi kan måle på en måte som er mer nyttig for folk enn det vi har i dag.
For idrettsutøvere er det viktig å logge alle data. Etterhvert får de en database med målinger som er så solid at den kan brukes til noe meningsfullt. Men med så mye informasjon er det også lett å finne det man ønsker å finne, her har trenerne en viktig rolle. Sandbakk mener at det å ha treneren som en sparringspartner er avgjørende for at en toppidrettsutøver skal klare å bruke alle målingene til å regulere treningen og forbedre prestasjonen.
Så tilbake til Brå og Estil. For etter Estil har det skjedd mye.

– Vi har fått mulighet til å gjøre teknikkanalyser på lab, og utøverne trener på store tredemøller hvor vi bruker teknologi for å analysere det de gjør, sier Sandbakk.
De kan ha kraftmålere i ski og staver og løperne filmes med kamera som kan ta flere tusen bilder i sekundet. Han tror det om kort tid vil bli mulig å ha kraftmålere i staver som brukes utenfor treningslab også.

Idrettsteknologi
Men hvordan ser verden ut i 2030?

Sandbakk ville gjerne ha innspill fra oss Girl Geeks på våre tanker om fremtidens treningsteknologi, og vi ble delt inn i grupper.
Klimaendringene kommer til å føre til flere innendørsannlegg og mer bruk av skitunneler. Tredemøller for ski og simulatorer blir mer tilgjengelig for folk flest i senter i forbindelse med skianlegg og bruk av droner som filmer folk underveis i treninga blir tatt i bruk både av idrettsutøvere og vanlige folk, mente gruppa som fikk i oppgave å diskutere fremtidens skianlegg. De trodde også at teknologien kom til å være kostbar slik at anlegg ble sentralisert, og at vi vil se at de store skiheltene heller kommer fra byene enn bygda.

– Det er spennende å høre hva dere tenker, det er ganske annerledes enn det jeg ser for meg, sier Sandbakk.
Han tror vi kommer til å koble snøproduksjon i plussgrader med svømmehaller og lignende anlegg og at kommunen får ansvar for å kjøre snøen rundt.

Men kanskje det er fordi jeg er glad i å stå på ski og at det heller er det jeg ønsker meg, smiler han.

 

SAM_0400Så hva med toppidretten?

Gruppa som jobbet med det spørsmålet ser for seg kraftmåling i ski, staver eller annet utstyr koblet direkte til en datamaskin. Et hologram av deg selv er med deg underveis i treningsøkta og holder deg oppdatert på “real time” status. De tror også at trenerenes rolle kommer til å endres mer mot teknikk, og at det kommer til å kreves mer datakunnskap av trenerene.
Enn oss vanlige mosjonister?
Girl Geeksa tror at arbeidsgivere vil skjønne fornuften i å legge til rette for aktivitet i arbeidstida. De tror også at trening blir mer integrert i folks livsstil.

Er du interessert i dataspill, får du aktivitet mer integrert i spillingen, sier Camilla Kilnes som presenterte det denne gruppa hadde diskutert.
De tror også at treningssenter vil få virtuelle briller og skjermer for å gi folk som trener på sykkel og tredemølle en følelse av å være ute i bymarka eller i Italia. For de som er late ser de for seg implantat i kroppen som gjør styrketrening for deg. De tror også at det blir mer vanlig å ha interaksjon med en personlig trener hjemme i form av hologram eller lignende, og at det blir mer trening hjemme og lettere å skreddersydd trening for hver enkelt.

Til slutt fikk vi se de store tredemøllene, de infrarøde kameraene, stakemaskinene og åtte svette menn som syklet alt de hadde mens de så hvor mye watt de produserte. Mest for å gjøre seg klare for styrkeprøven og for forskning, men vi liker å tro at de tok i litt ekstra for oss!

Nytt år – flere muligheter!

Nøyaktig ett år etter første GGDTrondheim-arrangement var vi klare for Girl Geek Dinner 2.0.

Denne gang var vertene Academic Work Trondheim, og temaet var fremtiden. Både innen teknologiverdenen og hvordan vi kan påvirke fremtiden selv, gjennom å fremstå på en god måte på LinkedIn og som jobbsøker.

10540603_623743104438346_9192611603456326115_o

En spent gjeng klar for å bli inspirert! Foto: Ilaria Canova Calori

Emil Økstad fra Trondeim Tech startet kvelden med et lite tilbakeblikk på året som har gått. 2014 ble delingsøkonomiens år, mens Europa viste liten vilje til endring og oljeprisene stupte. Den store teknologisnakkisen var The Internet of Things.

10943761_10152621939990823_7537090919615186050_o

Hvordan var egentlig 2014? Emil Økstad oppsummerer. Foto: Martine Lein Skrove

Hva kan vi så forvente oss av 2015? Økstad tror at Big Data endelig får det store gjennombruddet? Delingsøkonomien vil fortsette og selskap som Uber vil vokse og bre om seg. Og kanskje får vi snart en telefon med utskiftbare komponenter?

IMG_6976

Emil Økstad tror mange flere vil oppdage podcasten i 2015. Foto: Hilde Wormdahl

Etterpå var det Mads Wildhagens tur til å gi oss noen do´s and don´ts i rekrutteringsprosessen. Ikke legg så mye jobb i CVen, mente han. Gjør den heller kort og sammenfattet og bruk tid på å skrive et godt salgsbrev, eller søknad da! Under et jobbintervju er det lov med pinlig stillhet!

Og det er viktig å følge opp etterpå. Ring gjerne og husk å advare dine referanser, var Wildhagens heteste tips!

IMG_6985

Girlgeeksa hadde mange spørsmål til Mads Wildhagen. Foto: Hilde Wormdahl

Til sist fikk vi enda flere tips og triks fra Kristina Brend. Hun fortalte hvordan vi kan gå fram for å øke nettverket vårt på LinkedIn og hvordan vi burde strukturere profilen vår.

1913439_623743151105008_1017333807202023157_o

Hvordan se bra ut på LinkedIn! Kristina Brend deler av sin erfaring! Foto: Ilaria Canova Calori

I motsetning til en jobbsøknad har vi lov til å ta med alle små og store erfaringer på CV-en på LinkedIn. Til slutt delte vi oss opp i grupper for å vurdere hverandres profiler på LinkedIn. Burde vi gjøre endringer? Diskusjonene gikk varmt!

IMG_6987

Ilaria Canova Calori får analysert sin LinkedIn-profil! Foto: Hilde Wormdahl

 

IMG_6986

God stemning i gruppene! Foto: Hilde Wormdahl

En historisk begynnelse

 ­– Dette er historisk, det er nå det starter! Det var høytid da ti entusiaster møttes til oppstartsmøte for Trondheim Girl Geek Dinner. Torsdag 21. november kan bokføres som dagen, kjelleren på Tulla Fischer var stedet, å finne veien videre for GGDT var målet.

girl geek Tulla fisher copy

Heihei! Nå er vi igang! Engasjerte deltakere på oppstartsmøte.
Tanja Holmen, Randi Damstuen, Kristina Brend, Gry Møller Fyrileiv, Thea Brende Christensen, Hege Brende, Birgit Karlsen Segtnan, Hilde Wormdahl og Camilla Persson Hager.

av: hildeworm

– Dette gleder jeg meg skikkelig til, var gjennomgangstonen fra alle på møtet. Det manglet nemlig ikke på hverken entusiasme eller gode ideer i kjelleren. Deltakerne var en god miks av erfarne Girl Geekere, som hadde vært med på møter i Oslo, til helt ferske som hørte om GGD for første gang.

Endre samfunnet!
I løpet av kvelden skulle vi altså finne ut hvilke arrangementer vi hadde lyst til å holde. Og skal man tro fra alle mulige tema man ønsker å ta opp, kan det bli et bli et spennende år fremover. Dessuten, hvorfor ha lave ambisjoner når man kan sikte mot toppen.
– Vi må designe en app, sies det fra ene enden av bordet
– Ja, det hadde vært fantastisk, svares det i den andre enden.
Visjonen er ikke mindre enn at GGDT skal utgjøre en forskjell, kanskje vi kan påvirke samfunnet?!

Nåja. Vi starter ikke der, men alle var enige om at det er fint å ha hårete mål. I første omgang satser vi på at det første GGDT-treffet finner sted i januar og en arrangementskomite ble nedtegnet.

Bli med og arranger!
Videre kommer alle forslagene fra møtet til å bli samlet i et google-dokument som blir sendt ut til alle som har meldt seg på GGDT´s mail-lister. Deretter, hvis du føler deg kallet, er det bare å føre seg opp som interessert i de forskjellige temaene og bli med i arrangementskomiteen. Det er en fordel for alle at mange bidrar så slipper byrden å bli så stor på enkelte!

Vi gleder oss til 2014 og det vi tror blir et spennende og lærerikt år for oss girl geeks!