LED-Wearables Workshop hos Hackheim

15 ivrige deltakere møtes på Work-Work 23. august for å lage sin egen LED-tiara. Det var hackerspacet Hackheim som var instruktører. De har et verksted og møtes for å bygge ting fordi det er gøy. Viktige grunnpilarer i makerkulturen er deling både av kunnskap, utstyr og ferdigheter. I Work-Work sine lokaler i Munkegata har de et verksted med alt man trenger. På søndager og onsdager er det åpent for alle nye og nysgjerrige.

Dagens hardware var hentet fra Adafriut Industries. Adafruit ble starta av MIT hacker & ingeniør Limor “Ladyada” Fried.

Klarer du å gjette hvorfor hun kalles Ladyada?

Målet hennes var å lage det beste stedet på nett hvor man kan byggesett til alle mulige dingser – en stor suksess verden over.

Har du lyst å prøve selv? Vi tok utgangspunkt i følgende video:

Kreativiteten var det eneste som satte grenser. Noen lagde tiara med ulike design, andre lagde smykker og krone. Martin fra Vitensenteret hadde med seg slips som han sydde LED-lysene rett inn i – klare for neste fest!

Sjekk ut bildedrysset her.

Kveldens sponsorer var Dataforeningens faggruppe Embedded.TRD og Experis IT.

Dataforeningen (DND) er linjeforeningen for voksne i IT-bransjen. Her får du mulighet til faglig påfyll, nettverksbygging og kompetanseheving på tvers av bedrifter. I dag er det 12 ulike faggrupper i DND Trondheim som hele tiden arrangerer nettverksmøter, workshops, kurs og konferanser.

Experis IT rekrutterer IT-folk til riktig jobb. Hvert år fyller de 400 faste stillinger og holder over 6000 intervjuer, så her er det muligheter til å få hjelp enten hvis man er på søken etter ny jobb eller hvis man trenger hjelp til rekrutteringsprosessen i egen bedrift. Les mer her.

 

Arrangementet var en del av teknologi, innovasjon og kreativitetsfestivalen Trondheim Playground. Med over 10 000 deltakere og 50 arrangementer på 5 dager var det store muligheter for å lære noe nytt. Se hele programmet her: http://trondheimplayground.no/

Grenseløse Girl Geeks – Teknologi for en bedre verden

Hvordan kan teknologi bidra til en bedre verden? Dette – med spesielt fokus på solenergi – var tema da Girl Geek Dinners Trondheim møttes på Kjelhuset den 20. april, for inspirerende foredrag, diskusjoner – og hygge. Arrangementet var gjennomført i samarbeid med Ingeniører Uten Grenser Trøndelag.

Hashtag #grenseløsegirlgeeks – Hvordan kan teknologi bidra til en bedre verden?

Hashtag #grenseløsegirlgeeks – Hvordan kan teknologi bidra til en bedre verden?

Før arrangementet: Victoria Sivertsen fra Ingeniører Uten Grenser og Dag Håkon Haneberg, en av gründerene bak solgrillen, monterte Solgrillen. Nettopp den skulle vi få høre mer om senere.

Solgrillen monteres – «Fremtidens måte å lage mat på».

Victoria og Dag Håkon monterer Solgrillen. Solgrillen er utviklet av One Earth Designs, en oppstartsbedrift med utspring fra NTNU, og nytter ren solenergi.

Spennende! En utfordring lurte også…

Oppgaver om solenergi deles ut.

Lovinda deler ut en oppgave om solenergi.

Nemlig en oppgave om solenergi. (Klarte du den? Her finner du svaret.)

Så slo klokka sju, besøkende hadde satt seg ned…

Konferansier Runa Skarbø ønsker velkommen.

Runa Skarbø presenterer seg og Girl Geek Dinners Trondheim.

… og konferansier Runa Skarbø ønsket velkommen, og presenterte Girl Geek Dinners Trondheim. Girl Geek Dinners Trondheim er møteplassen for deg som er interessert i teknologi – du kan lese mer om oss her.

Presentasjonsrunde må til. Mange forskjellige folk med forskjellig bakgrunn har møtt opp på Kjelhuset.

Mange forskjellige folk med forskjellig bakgrunn har møtt opp på Kjelhuset.

Presentasjonsrunde var neste på agendaen – en must på et hvert Girl Geek-arrangement. Vi var denne kvelden rundt 40 påmeldte.

Mat og drikke – Vi trenger tross alt kjemisk energi for å fungere! Takk til NITO Sør-Trøndelag som sponsa mat og drikke.

Pizza og snacks før den faglige delen.

Servering av pizza og snacks.

Pizzaservering fra Kjelhuset = glade mennesker!

Pizza, drikke og smil!

Pizza, forfriskninger og mingling.

Mat og mingling før den faglige delen.

Noen benyttet spisepausen på å se på oppgaven, og å studere solcellepanelet.

Diskusjon – og oppgaveløsing – rundt solcellepanelet.

Diskusjon – og oppgaveløsing – rundt solcellepanelet.

Flere fra Ingeniører uten grenser møtte på arrangementet.

Flere fra Ingeniører Uten Grenser var til stede på arrangementet.

Fra mingling til faglig del!

Victoria Sivertsen, leder i IUG Trøndelag, presenterer organisasjonen.

Victoria Sivertsen, leder i IUG Trøndelag, presenterer organisasjonen.

Victoria Sivertsen, leder i Ingeniører Uten Grenser (IUG) Trøndelag, presenterte organisasjonen, som i Trøndelag er relativt nyoppstartet. IUG er en interesseorganisasjon for ingeniørfaglig bistandsarbeid, med visjon om å lindre nød ved ingeniørmessig bistand. IUG jobber både i utland og innland. I Trondheim arrangeres blant annet denne uka en mapathon – en workshop for å kartlegge utsatte områder, eller områder som har vært utsatt for katastrofer eller trenger bistand.

Ida Fuchs fortalte om hjelpearbeidet i Nepal etter fjorårets jordskjelv.

Ida Fuchs fortalte om hjelpearbeidet i Nepal etter fjorårets jordskjelv.

Ida Fuchs, nestleder i Norsk Solenergiforening Trondheim, var neste på agendaen. I november var hun på oppdrag for IUG i Nepal, hvor hun jobbet med opplæring i bruk av solenergisystemer for områder som var sterkt rammet av jordskjelvet i april 2015. Ida formidlet at utfordringene var mange – deriblant språkbarrierer ved lesing av bruksanvisninger – men gleden, nytten og erfaringen var utrolig.

Det ligger mye makt i teknologi. Teknologi kan gjøre mye skader – men også mye godt i verden.
– Ida Fuchs

 

Dag Håkon fortalte oss om arbeidet med solgrillen og veien videre for One Earth Designs.

Dag Håkon Haneberg fortalte oss om arbeidet med solgrillen og veien videre for One Earth Designs.

Dag Håkon Haneberg er stipendiat innen industriell økonomi og ved NTNU og CTO i One Earth Designs som utvikler Solgrillen. Solgrillen drives av ren solenergi – den er rundt 90% effektiv. Slik brukes den fint til matlaging og varming av vann. Globalt er det solgt rundt 4000. Dag Håkon formidlet videre at han ønsket å få ned konsnadene på solgrillen, så mer eller mindre hvem som helst kan kjøpe den. Andre energikilder som f.eks ved kan være dyrt og vanskelig å skaffe jevnlig i mange land, og slik kan teknologi som Solgrillen være en investering.


Takk for et flott arrangement – takk til alle som ble med! Hilsen arrangementskomiteen, bestående av Runa Skarbø, Victoria Sivertsen, Kristina Brend, Hilde Wormdahl, Kjersti Lunden Nilsen, Louise J. Helliksen, Karine Lee Blomstrøm, Majeris Romero og Kari Dahn.

Deler av arrangementskomiteen i planleggingsmodus tidlig i april. Å planlegge Girl Geek-arrangementer er faglig spennende – og hyggelig!

Deler av arrangementskomiteen i planleggingsmodus tidlig i april. Å planlegge Girl Geek-arrangementer er faglig spennende – og hyggelig!

Oppgave om solenergi

Screen Shot 2016-05-09 at 9.50.42 PM

Lovinda ga oss oppgave om solenergi

På vårt arrangementet om Teknologi for en bedre verden 20. april fikk vi en oppgave av Lovinda. Denne oppgaven ble laget for å gi en praktisk introduksjon til solcellepaneler, rettet mot de som ikke har noen forkunnskaper. Deltakerne fikk mulighet til å ta og vende på et typisk solcellepanel, og oppgaven skulle hjelpe dem til å reflektere over hva de så. I tillegg var oppgaven ment til å gi en grunnleggende forståelse for hvordan man kan beregne størrelsen på et solcelleanlegg knyttet til en bolig. For å løse oppgaven trengs kun en enkel kalkulator.

Siden vi ikke rakk å gå igjennom oppgaven på arrangementet legger vi ut fasiten her.

FASIT TIL SOLCELLEOPPGAVEN 

  1. Bli kjent med solcellepanelet

Studer solcellepanelet. Ta på det, vend på det. Finn tilkoblingene, pluss og minus. Finn navneskiltet, prøv å forstå informasjonen som er angitt der.

Kablene bakpå solcellepanelet har to ulike ender, hvor den ene er markert med et lite plusstegn og den andre med et lite minustegn, som man kan se på bildet under. Pluss-enden er til høyre og minus til venstre. Disse typen plugger heter “MC4” og er vanlige å bruke på solcellepaneler.

Et bilde av navneskiltet er vist under. “IBC SoloSol 100 CS” er navnet på modellen til panelet.

solcelle

Tallene  som står på navneskiltet sier noe om hvor mye strøm og spenning solcellepanelet kan gi under såkalt STC (standard testing conditions),  som er spesifikke verdier av solinnstråling (W/m2), temperatur og AM (air mass = luftmasse) som solcellepanelet er testet ved, slik at ulike solcellepanelers ytelser kan sammenliknes under samme testforhold.

De forskjellige parametrene fra skiltet er vist på figuren under, hvor U er byttet ut med V og “mpp” er byttet ut med “mp”. Den røde kurven viser de mulige kombinasjonene av strøm (målt i Ampere) og spenning (målt i Volt) et solcellepanel kan gi ut, mens den blå kurven viser hvor mye effekt  (= strøm ganget med spenning, målt i Watt) den kan gi. Den høyeste effekten panelet kan gi er Pmax, som skjer når strømmen er IMPP og spenningen er VMPP.

Et solcellepanel består av solceller som er koblet i serie.

  • Hvor mange solceller har dette panelet?
  • Ser du hvordan og hvor solcellene er koblet sammen? 

Solcellepanelet har 36 solceller. Hver blå-svarte firkant er én solcelle. Solcellene er koblet sammen via metalliske strømledere (de to stripene av metall som er på hver celle), hvor strømmen flyter gjennom solcellene i banen under.

solcellepanel

  1. Beregn et solcellesystem

På navneskiltet finner du angitt PMPP. Dette er effekten som solcellepanelet kan produsere, angitt i Wp, som står for watt-peak.

  • Hva er PMPP for dette panelet?

PMPP = 100 W, og betyr som nevnt at dette er den høyeste effekten solcellepanelet kan produsere. 

Panelet vil bare yte PMPP når sola er på sitt høyeste punkt midt på dagen om sommeren, og panelet er vendt mot sola (typisk mot sør).

  • Hvor mye yter panelet om natta?

Om natten får panelet ikke noe energi fra sola, og produserer ikke noe strøm (og dermed ingen effekt). P = 0.

For beregninger kan vi likevel late som sola står på sitt høyeste punkt, og justere for antall «ekvivalente timer med full sol». I Trondheim er dette litt under 3 timer. Man kan altså regne at panelet yter PMPP i ca. 3 timer hver dag, hele året, i Trondheim. (Sagt på en annen måte: I 3 av døgnets 24 timer vil panelet yte maks effekt.)

En moderne, godt isolert enebolig, hvor varmebehovet dekkes av fjernvarme eller jordvarme med varmepumpe, vil behovet for elektrisk energi ligge på under 10 000 kWh (ti tusen kilowatt-timer) i året.

a) Regn ut hvor mange solcellepaneler av denne typen du omtrent vil trenge for å produsere halvparten av denne mengden energi i løpet av ett år. (Tips: Et år har 24 x 365 timer. Hvor mange av disse timene kan du regne at panelet produserer PMPP?)

b) Solcellepanelet har et areal på litt under 0.7 m2. Hvor stort sørvendt takareal trenger du?

a) Man kan regne med at solcellepanelet produserer maks effekt (100 W) i 3 av 24 timer per døgn. Det er 365 døgn i året og 24 timer per døgn, så regnestykket blir for ett solcellepanel:

                    100 W x (3/24) x 365 x 24 h = 109599 Wh = ca. 110 kWh

            (evt. snarveien:   100W x 3h x 365 = 109599 Wh = ca. 110 kWh)

Halvparten av 10 000 kWh er 5000 kWh. For å produsere 5000 kWh på et år, med solcellepaneler som produserer 110 kWh per år trenger man

                               5000 kWh/110 kWh = 45,4545 = ca. 46 solcellepaneler

b) Arealet som trengs på taket for å få plass til 46 solcellepaneler blir:

                                       46 x 0.7 m2  = 32.2 m2

Dersom  du har noen spørsmål angående oppgaven er det bare å ta kontakt!

Ønsker du å lære mer om solcellepaneler, hvordan de lages og hvordan de fungerer, kan de to følgende nettsidene sterkt anbefales som relativt lettforståelig lesestoff:

  1. http://www.fornybar.no/solenergi enkelt forklart, på norsk)
  2. http://www.pveducation.org/ (litt tyngre stoff, på engelsk)

 

Vi er 2 år!

Den historiske dagen 9. oktober 2013 samlet 80 teknologiinteresserte damer seg til oppstartsmøte av Girl Geek Dinners i Trondheim. Den 12. november 2014 feiret vi et fartsfyllt og vellykka år, og 17. november 2015 var det tid for å feire 2åringen.

Grafikk: Nina Beate Solberg Susegg

Grafikk: Nina Beate Solberg Susegg. Foto: Kari Dahn & Hilde Wormdahl

Vi inviterte til bursdagsfeiring med et spennende program og en nydelig kake sponsa av Dipper. Stedet var Royal Garden, vertsarrangementet var for andre år på rad NxtMediaConference!

GGDTRDs andre leveår – og framover

IMG_7222

Nina Beate Solberg Susegg presenterte Girl Geek Dinner Trondheim, hva vi er og hvordan vi jobber. Se hennes presentasjon her.

#Gründergeek

Vi hadde samlet en solid rekke med foredragsholdere for dagen. Temaet var gründervirksomhet, først ut våre egne girl geeks Ivana Gancheva og Camilla Hager om henholdsvis “The Power of the Startup Culture” og “Det store gründersteget – fra en til to”.
Grundergeek

Deretter var det duket for selveste Jens Hauglum, innovasjonssjefen i FINN.no som vi hadde fått låne av NxtMedia Conference for anledningen.

Først ut ga Ivana Gancheva ga oss et stødig innblikk i metodikker for å adressere kulturen i en bedrift. Hva kan man lære av gründerne og ta med inn i egen bedrift? Ivana Gancheva ga oss innblikk i metodikker for å adressere kulturen i en bedrift

Camilla Hager tok i 2010 steget ut, og ble gründer for sitt eget rendyrka tekstbyrå, HvaBehager. Vi fikk et ærlig innblikk i oppstarten, og mange av rundene Camilla måtte gå med seg selv.Screen Shot 2016-04-05 at 10.03.02 PM IMG_7214

Vi fikk mange gode tips om hva man bør gjøre dersom man brenner inne med et ønske om å starte for seg selv.IMG_7217Deretter kom det en etablert bedrift på podiet.. 
Screen Shot 2016-04-05 at 10.03.40 PMJens Hauglum stilte spørsmålet: “Hvordan bevare nysgjerrighet og skaperkraft i godt voksne organisasjoner?” Som innovasjonsansvarlig ga han oss innblikk i hvordan FINN.no jobber for å opprettholde en robust innovasjonskultur.IMG_7219

Vi spiste selvfølgelig kake!

En obligatorisk programpost på en bursdag, selv om klokka knapt hadde passert 09. Flere angret på at de ikke tok turen da de så bildene i sosiale medier. Arrangementet ble selvfølgelig grundig dokumentert under emneknaggen #GGDTRD2år.

Screen Shot 2016-04-05 at 10.03.22 PM

Noe av det hyggeligste med å arrangere Girl Geek Dinners i Trondheim er å se at mange blir sittende igjen etter arrangementene og bygge relasjoner. Den gode summingen:IMG_7226

 Du skulle ønske du var der?

Vi skjønner deg godt! Derfor har vår flotte radiosjef Hilde Wormdahl gjort æren og intervjuet Jens Hauglum og andre spennendre aktører slik at du kan oppdatere deg ved å lytte til vår podcast #GirlGeekRadio. Du finner oss på SoundCloud her.

Radiosjef Hilde Wormdahl intervjuer innovasjonsjef i Finn.no Jens Hauglum

Radiosjef Hilde Wormdahl intervjuer innovasjonsjef i Finn.no Jens Hauglum

Takk for nok et supert år – måtte det bli flere!

IMG_7224Hilsen arrangementskomiteen, bestående av Camilla Hager, Nina Beate Solberg Susegg, Stine Alsvik, Ilaria Canova Calori, Kristina Brend, Marita Nilsson, Hilde Wormdahl og Kari Dahn.

Video killed the radio star?

Det var i 1939 at FM-radio kom på lufta. Neste år skal nettet slukkes, og vi går over til DAB. Norge er alene som denne avgjørelsen. Girl Geek Dinners Trondheim samlet 45 radionysgjerrige og podcastnerder i kaffebaren til Tony Jacobsen og studioet til Radio Trondheim mandag 22. februar.

Tekst: Kristina Brend
Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Det var duket for et spennende program. Girl Geek Hilde Wormdahl introduserte GGDTRD og kveldens hashtag #SoundsAwesome, før vi tok den kjente og kjære presentasjonsrunden.

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Dette er en tradisjon, og målet er å senke terskelen for å ta kontakt med nye mennesker, samt vise frem mangfoldet på GGDTRDs arrangementer.

Først ut som foredragsholder var Tony Jacobsen som presenterte sin stolthet Jacobsen & Svart, et kaffebrenneri, -laboratorium og -bar med en atomsfære hvor folk kan slappe av, jobbe, studere eller ha møter, i kombinasjon med å nye kvalitetskaffe.

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Deretter fikk vi høre fra den engasjerende Baard Danielsen, som fortalte historien om hvordan Radio Trondheim, verdens eneste radio med studio inni en kaffebar, ble til. Idéen ble født på en Kosmorama-fest, men det ble banket i stein da DAB-nettet skulle slås på, og søskenparet Baard og Marianne Danielsen møtte opp for å overvære hendelsen. Der var også pressen, og en journalist spurte “hva gjør dere egentlig her?”. Etter en kjapp prat bak hjørnet, så svarte de spontant: “Vi skal starte radiokanal!“.

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Som alle vet er alt som står avisene sant, og deretter startet prosessen med å få lokalradioen opp og gå. Du kan høre Radio Trondheim på DAB-radioen din, eller på nettradio. Baard ønsker mer innhold, så dersom du lager en god podcast du vil sende på lufta, eller har tips om mennesker som fortjener å kringkastes på radioen med hjerte i Trondheim, så send en mail hit.

DSC_2447-v2

Mange hadde tatt turen for å få med seg Pål Plassen fra NRK Norgesglasset. Pål er en kjent figur i media, og har vært programleder for klassikere som Nitimen og Reiseradioen på NRK tidligere. Pål delte historier fra hverdagen som magasinradio, og viste oss blant annet Oddfrid Tafjord, fra Tafjord som driver Tafjord Camping. Hun er en av mange gode historiefortellere som radiomakere må ta vare på. I tillegg delte Pål 15 tips for å lage god radio.
Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Sist ut på podiet kom Hilde Wormdahl, som nå leder Girl Geek Radio, vårt helt egne radioprogram på Radio Trondheim. Programmet ligger også som podcast på Soundcloud.

Hilde delte historien fra første møte med Baard Danielsen i juni til vi var på lufta med det tiende programmet. Det var mange ambisjoner på blokka da Girl Geek Radio ble planlagt. Ingen av oss hadde laget radio tidligere, men vi lærte fort. Hilde var den av oss med mest erfaring fra media, og ble fort utpekt som Radiosjef. Det er gøy å lage radio på fritiden, men det er krevende å finne godt innhold. Derfor ønske Hilde seg bidrag til hvem hun bør snakke med. Meld deg inn i Girl Geek Radios redaksjon på Facebook, og kom med innspill på personer, teknologier, arrangementer og andre spennende ting Hilde bør se på. Kanskje vil du gjøre et par intervjuer selv også?

DSC_2487-v2

Her viser Hilde frem hvordan podcasten redigeres post innspilling. Hun delte også en kavalkade av lydklipp som hadde blitt fjernet fra sendingene – et åpent og ærlig innlegg.

Sjekk ut vår Storify for kommentarer fra deltakerne og Twitterreferat fra foredragene. Der finner du blant annet Pål Plassens 15. tips for god radio.

DSC_2466-v2

Takk til sponsor av lokale Jacobsen & Svart. Sjekk dem ut på Facebook her. Neste arrangement er 8. mars i samarbeid med Kosmorama og NxtMedia arrangerer vi nok en gang DigIT-konferansen. Se mer informasjon her.

Foto: Nina Beate Solberg Susegg

Wikigeeks – GGD lærer Wikipedia.

Hvor ofte har du brukt Wikipedia? Har du bidratt selv? Har du noen gang tenkt på at det sitter noen og skriver innholdet på Wikipedia? Wikipedia på norsk har 30 millioner visninger i måneden, kanskje du kan bidra?

Hva har Jesus, George Bush og Homeopati til felles? Det er blant de artiklene hvor det har vært flest redigeringskriger på Wikipedia.

Med Wikimedia Norge som vertsbedrift møttes en gjeng lærelystne geeks på biblioteket for medisin og helse ved NTNU St. Olavs 24. september.

wiki1

Wikimedia Norge er en frivillig organisasjon som støtter opp om de ulike Wikimedia- prosjektene, hvor Wikipedia og Wikimedia Commons er de mest kjente. De arbeider for å gjøre kunnskap fri og tilgjengelig for alle.

Vet du hva WikiWars er? Konkurranser på Youtube om å finne frem til riktig artikkel raskest mulig.

Jorid Martinsen fra Wikimedia Norge kom opp til Trondheim for lære oss om hvordan vi kan bli bidragsytere til verdens største leksikon. Wikipedia er en av verdens mest leste nettsteder, og er bygd opp av bidrag fra hundretusenvis av mennesker. Men kun ti prosent av skribentene er kvinner, og denne skjevheten ønsker Wikimedia Norge å endre på.

Visste du at redigeringen på Wikipedia varierer med været? Flere funfacts her

På kurset fikk vi en innføring i hvordan Wikipedia fungerer, med praktisk Wikipedia-opplæring ved Åsa Paaske Gulbrandsen og Jorid Martinsen. Minner fra kvelden publisert i sosiale medier finner du på Storify.

Lurer du på hvor mye din artikkel blir lest? Her kan du få oversikt over hvor mye en hvilken som helst Wikipedia-artikkel er lest: http://stats.grok.se/

wiki3Så hvordan får du din Wikipedia-artikkel godkjent?

Ved å følge retningslinjene for nøytralitet, og god bruk av kilder. Når du er ferdig, legger du til et lite notat om hva du har gjort (skrevet/redigert/lagt til kilder). Hver endring blir loggført på “baksiden” av hver artikkel og her kan du også diskutere med andre hva innholdet på siden burde være. Skulle artikkelen din bli slettet så kan du alltids spørre om hvorfor på forumet, se på loggen og få vite hva du må gjøre annerledes. Husk at du alltids kan legge til bilder fra Wikimedia Commons. Lykke til!
Flere DOs and DON’Ts på Wikipedia her:

wiki215. Januar 2016 fyller Wikipeida 15 år!

Girl Geek Dinners Trondheim gratulerer og er medarrangør på feiringen hos Work-Work i Trondheim. Mer informasjon om feiringen her.

Visste du at Girl Geek Dinners Trondheim har sitt eget radioprogram? På Radio Trondheim kan du på torsdager høre Girl Geek Radio med Hilde Wormdahl i spissen. Vi markerte selvfølgelig Wikipedia sin 15års dag også der. En gjenhør finner du her.

3D-printing 101

Den 26. august 2015 møtte 25 spente mennesker på DIGS i Olav Tryggvasonsgate. Der var vi klare for høstens første Girl Geek Dinner og fotograf Camilla Coldevin forevighet det hele. Flere bilder finner du her. Noen minner fra sosiale medier finner du her.
Live 3D-printing hos Fix Makerspace

Live 3D-printing hos Fix Makerspace

Trondheim Playground – en kreativitetsfestival

Trondheim Playground ble arrangert 26.-29. august i Trondheim 2015. Det ble holdt 36 arrangementer over fire dager og over 12 000 mennesker kom innom. Dette er vi i GGDTRD glade for å være en del av. Adresseavisen fant også interesse for arrangementet og skrev ikke mindre enn en, to og tre artikler om saken. Vi gleder oss til neste år, da blir festivalen større og bedre!

Norwegian Creations & DIGS

Sponsorer er selve byggesteinene for at GGDTRDs arrangementer kan være gratis og åpne for alle. Denne gangen stilte DIGS co-workingspace med lokaler, og FIX Makerspace med verksted. Ragnar Homb, fra Norwegian Creations var foredragholder. Hans jobb er å bygge bro mellom idéer og skapelser. Med riktige verktøy kan alle få utløp for sin kreativitet!

Foredragsholder Ragnar Homb fra Norwegian Creations

Foredragsholder Ragnar Homb fra Norwegian Creations

 

3D-printing & Kahoot

Dette var et introduksjonsarrangement, så Ragnar tok oss igjennom det hele fra starten. Hvordan 3D-printing er en additiv prosess, at man legger lag på lag, samt hvordan ulike materialer og teknikker gjør print-resultatet ulikt. Den teoretiske innføringen var svært spennende, og vi fikk innblikk i alle de kule, men også svært nyttige tingene en 3D-printer kan brukes til. Selv bruker Norwegian Creations 3D-printeren til modellering og design av deler de ikke har liggende til mange av deres spennende byggeprosjekter.

Fordelingen av hva 3D-printing brukes til i dag.

Fordelingen av hva 3D-printing brukes til i dag.

Etter teoriinnføringen var det tid for praksis, og vi utnyttet et av de mange gratis mønstrene som ligger på nett, og lastet det ned, klart for print. Printeren startes automatisk fra PCn og vi fikk bevitne printingen live. Dette engasjerte mange. Her finner du gratis printmønstre.

Spennende med Kahoot-quiz. Hvem har fulgt med i timen?

Avslutningsvis var det tid for Kahoot quiz. Hvem hadde fulgt med i timen? Vet du hvilke materialer det er vanligst å 3D-printe med?
A) Veske, Pulver og Gips
B) Laser, Veske, Tråd
C) Veske, Pulver, Tråd
D) Saft, Sveis, Gips

Vinneren av Kahoot-quizen fikk med seg en 3D-printet premie hjem

Vinneren av Kahoot-quizen fikk med seg en 3D-printet premie hjem

Neste arrangement kunngjøres på Facebook. Sett av 27. januar. Ses vi?

 

Hele Ragnars presentasjon finner du her:

Riktig svar i spørsmålet over var alternativ C. Klarte du det?

 

Trenger toppidrettstrenere datakunnskap?

Det skjedde ikke store endringene innen teknikk i langrenn mellom Oddvar Brå og Forde Estil, sier postdoktor og forskningskoordinator ved NTNU Senter for toppidrettsforskning, Øyvind Sandbakk, og viser bilder av de to skiheltene.

SAM_0324Etter det har det derimot skjedd mye, og onsdag 11. februar fikk vi i Girl Geek Dinners Trondheim et innblikk i hvordan NTNU Senter for Troppidrettsforskning og Olympiatoppen i Granåsen bruker teknologi i sin forskning og sitt arbeid med toppidrett.
På 50-tallet begynte folk å skrive treningsdagbok. På den måten forsket utøverne på sin egen kropp og sin egen form gjennom et langt liv med trening. Sandbakk mener at Oddvar Brå er en av dem som kan mest om trening. Men han har ikke så mange studiepoeng.

I dag utvikles stadig nye sensorer som brukes til å gjøre målinger under trening, og vanlige mosjonister kan samle mye informasjon om seg selv, men hva skal vi gjøre med all informasjonen?

Idrettsteknologi 3

Sandbakk mener at det må komme bedre apper for å logge informasjonen vi kan måle på en måte som er mer nyttig for folk enn det vi har i dag.
For idrettsutøvere er det viktig å logge alle data. Etterhvert får de en database med målinger som er så solid at den kan brukes til noe meningsfullt. Men med så mye informasjon er det også lett å finne det man ønsker å finne, her har trenerne en viktig rolle. Sandbakk mener at det å ha treneren som en sparringspartner er avgjørende for at en toppidrettsutøver skal klare å bruke alle målingene til å regulere treningen og forbedre prestasjonen.
Så tilbake til Brå og Estil. For etter Estil har det skjedd mye.

– Vi har fått mulighet til å gjøre teknikkanalyser på lab, og utøverne trener på store tredemøller hvor vi bruker teknologi for å analysere det de gjør, sier Sandbakk.
De kan ha kraftmålere i ski og staver og løperne filmes med kamera som kan ta flere tusen bilder i sekundet. Han tror det om kort tid vil bli mulig å ha kraftmålere i staver som brukes utenfor treningslab også.

Idrettsteknologi
Men hvordan ser verden ut i 2030?

Sandbakk ville gjerne ha innspill fra oss Girl Geeks på våre tanker om fremtidens treningsteknologi, og vi ble delt inn i grupper.
Klimaendringene kommer til å føre til flere innendørsannlegg og mer bruk av skitunneler. Tredemøller for ski og simulatorer blir mer tilgjengelig for folk flest i senter i forbindelse med skianlegg og bruk av droner som filmer folk underveis i treninga blir tatt i bruk både av idrettsutøvere og vanlige folk, mente gruppa som fikk i oppgave å diskutere fremtidens skianlegg. De trodde også at teknologien kom til å være kostbar slik at anlegg ble sentralisert, og at vi vil se at de store skiheltene heller kommer fra byene enn bygda.

– Det er spennende å høre hva dere tenker, det er ganske annerledes enn det jeg ser for meg, sier Sandbakk.
Han tror vi kommer til å koble snøproduksjon i plussgrader med svømmehaller og lignende anlegg og at kommunen får ansvar for å kjøre snøen rundt.

Men kanskje det er fordi jeg er glad i å stå på ski og at det heller er det jeg ønsker meg, smiler han.

 

SAM_0400Så hva med toppidretten?

Gruppa som jobbet med det spørsmålet ser for seg kraftmåling i ski, staver eller annet utstyr koblet direkte til en datamaskin. Et hologram av deg selv er med deg underveis i treningsøkta og holder deg oppdatert på “real time” status. De tror også at trenerenes rolle kommer til å endres mer mot teknikk, og at det kommer til å kreves mer datakunnskap av trenerene.
Enn oss vanlige mosjonister?
Girl Geeksa tror at arbeidsgivere vil skjønne fornuften i å legge til rette for aktivitet i arbeidstida. De tror også at trening blir mer integrert i folks livsstil.

Er du interessert i dataspill, får du aktivitet mer integrert i spillingen, sier Camilla Kilnes som presenterte det denne gruppa hadde diskutert.
De tror også at treningssenter vil få virtuelle briller og skjermer for å gi folk som trener på sykkel og tredemølle en følelse av å være ute i bymarka eller i Italia. For de som er late ser de for seg implantat i kroppen som gjør styrketrening for deg. De tror også at det blir mer vanlig å ha interaksjon med en personlig trener hjemme i form av hologram eller lignende, og at det blir mer trening hjemme og lettere å skreddersydd trening for hver enkelt.

Til slutt fikk vi se de store tredemøllene, de infrarøde kameraene, stakemaskinene og åtte svette menn som syklet alt de hadde mens de så hvor mye watt de produserte. Mest for å gjøre seg klare for styrkeprøven og for forskning, men vi liker å tro at de tok i litt ekstra for oss!

GGDT feiret 1-årsdag!

Den historiske dagen 9. oktober 2013 samlet 80 teknologiinteresserte damer seg til oppstartsmøte av Girl Geek Dinners i Trondheim. Den 12. november 2014 var det på høy tid å feire et fartsfyllt og vellykka år.

Vi inviterte til bursdagsfeiring med et spennende program og en nydelig kake sponsa av TechnoPort. Stedet var Scandic Lerkendal, vertsarrangementet var NxtMediaConference.

GGDTs første leveår – og framover

Lilli Marie Myhre Ofstad presenterte Girl Geek Dinner Trondheim, og luftet tema for kommende arrangementer i 2015.

Kommende arrangementer

Kristina Brend ga oss et tilbakeblikk på året som hadde gått…

Lilli tar oss med tilbake gjennom året som har gått: Hva har vi gjort så langt?

… og fremmet den evige debatten: Hva er egentlig forskjellen på en geek og en nerd?

Bursdag - Geek vs nerd

(Det er tross alt viktig å ha terminologien på plass.)

Kristina drøftet videre Status kvinner i IT i Norge i dag …

Bursdag - Har vi noe å kjempe for?

… og presenterte formålet med egne kvinnenettverk som GGDT …

Bursdag: Målet med GGDT

… til en samstemt applaus.

 

Workshop om fremtidig organisering

Hvordan skal Girl Geek Dinners Trondheim organiseres framover? Hvordan jobbe med arrangementer, og rekrutere til idémyldring? Bør vi jobbe mer med strategi, og hvordan? Bør vi revurdere organiseringsformen, fortsette med flat struktur, eller noe annet? Det var noen av temaene vi drøftet i grupper i en workshop.

Bursdag workshop 5 Bursdag workshop 4 Bursdag workshop 3 Bursdag workshop 2 Bursdag workshop 1

 

Utvalgte bursdagsgjester deler sin kunnskap

Vi fikk besøk av Max Ogles (@maxogles), forfatter av bl.a. 117 Apps to Help You Create Good Habits, som holdt et miniforedrag om vanedannelse og life hacks – et tema som engasjerte.

Screen shot 2015-02-10 kl. 22.16.10

Gøril Forbord fra Technoport berettet dønn ærlig om sin holdning til et tidligere prosjekt som feilet: Det gikk til helvette, men jeg ville gjort det igjen!

Screen shot 2015-02-10 kl. 22.16.03Ingrid Lonar, gründer og teknisk sjef i Assitech, presenterer Assistep, et nylansert hjelpemiddel som skal gjøre det enklere for eldre å gå i trapper.

Screen shot 2015-02-10 kl. 22.15.39

Ida Eriksdatter Brobakke presenterte relativt nyoppstarta Nice Industridesign, som jobber med produkt-, tjeneste- og digital design.

Screen shot 2015-02-10 kl. 22.15.57

Ellen Loxley fortalte om veien fra Master i statsvitenskap til daglig leder i gründerbedriften Lykkelig som liten. Fokus var mye på hvordan samfunnsvitenskapelig bakgrunn er nyttig i oppstartssammenheng.

Screen shot 2015-02-10 kl. 22.15.47Vi spiste kake!

Bursdagskaka! Sponsa av TechnoPort. Foto: Kari Dahn

 

Gratulasjoner

Det kom inn mange gratulasjoner i sosiale medier og på epost.

May-Liss H. Wasmuth fra Girl Geek Dinners Tromsø sender en hilsen.

Vår egen Marianne Johnsen lagde en grafisk hilsen.

GGDTRD_Bursdagshilsen fra Marianne

Som alltid var Twitteraktiviteten også merkbar:

 

Takk for et supert år – måtte det bli flere!

Hilsen arrangementskomiteen, bestående av Kristina Brend, Camilla Coldevin, Marie Jacobsen Lauvås, Tanja Holmen, Martine Lein Skrove, Barbro Kristoffersen, Lilli Marie Myhre Ofstad, Marita Nilsson og Kari Dahn.