Kaos og omstilling

Et stort antall damer, et knippe heldige menn, en tre måneder gammel baby og en selskapssyk puddel – det var en variert gruppe lærelystne som møtte opp på GGD-arrangementet 31. januar.

Temaet var Kaos & omstilling, vertsbedriften var Bennett reklamebyrå, og billettene hadde vært utsolgt en stund. Lokalet fyltes raskt av både ferske geeks og rutinerte travere. Støynivået (les: lyden av mingling) røpte at terskelen for å komme i prat med noen, kjente eller ukjente, var lav. Akkurat slik det skal være på et GGD-arrangement!

Girl Geek Tine Hunt var arrangementsansvarlig og den som, på en elegant måte, satte rammene og ledet oss gjennom kvelden.

Tine Hunt Girl Geek Dinners Trondheim

Avisdød og ungdommens mediebruk

Den første som ble presentert, var byråleder i Bennett, Nils Heldal. Nils sparket i gang med en presentasjon av Bennett. Reklamebyrået har holdt på siden 1987, og har overlevd mer enn ett paradigmeskifte: Oppfinnelsen av radio og kino, og ikke minst da TV-en gjorde sitt inntog. Et fint bakteppe, når temaet for kvelden var kaos og omstilling.

Nils Heldal byråleder i Bennett

Neste tema Nils tok for seg, var endring i mediebruk. Om hvordan avislesing har gått ned, spesielt blant de under 30. Ikke overraskende. Spådommer om avisenes død har vi lenge fått, og tall som viser utviklingen i de største mediehusene fra 2009 til 2015, er ikke lystig lesning. I gruppen med minst forbruk var ungdommen en gjenganger. Lite avis- og magasinlesing, lite radiolytting og lite lineær TV-titting – hva gjør de, egentlig? Streamer og bruker mobil, er visst svaret, og unge kvinner står for den største økningen, spesielt på Snapchat og Instagram.

Markedsføring uten midler – hvordan?

Nestemann ut var Leiv Aspén, som i dag bruker sine kreative evner i stillingen som art director, digital innholdsutvikler og potet i Bennett. Med omfattende erfaring fra ulike festivaler, blant annet Pstereo, vet han hva det vil si å skulle markedsføre med slunken lommebok. Han har flere ganger vist at så lenge du er kreativ, kan du komme langt med få kroner. Med verktøy som iPhone-kamera, Mac, sosiale medier og nyhetsbrev har han klart å skape stor blæst, nærmest gratis. Husfliden, boligprosjektet Grilstad og restauranten Caya var blant eksemplene han viste frem.

Leiv Aspén

Selv om arrangementet foregikk i Bennetts loftslokaler, var det høyt under taket når det kom til engasjement og deltakelse. Det skortet ikke på spørsmål og kommentarer fra salen.

«Når vi kan gjøre så mye selv, trenger vi egentlig reklamebyråer?» var kanskje ett av de mer utfordrende spørsmålene byrålederen selv fikk bryne seg på.

Girl Geek Dinners Trondheim

Vi fikk også en liten presentasjon av et av Bennets produkter, nemlig digital annonsepakke (DAP). Eirik Niemi fortalte om hvordan dette fungerte og hvilken effekt dette hadde på salget for meglere, som var eksempelet han brukte.

Tar du utfordringen?

Da Tine Hunt introduserte kveldens utfordring og spurte hvem som ville presentere et tilfeldig tema i ett minutt, med null forberedelsestid, var det et øyeblikk usikkert om noen ville melde seg. Det hørtes unektelig ut som noe som ville foregå langt utenfor komfortsonen til de fleste. Likevel, fem tøffe deltakere endte på scenen.

Lykkehjul, foredragsutfordring

Vant vin med sokkepresentasjon

Ved hjelp av et lykkehjul fikk de tildelt hvert sitt tema, henholdsvis sokker, møtekultur, fake news, nettroll og det å være nest best. Hjelpes, tenker du kanskje, men alle løste utfordringen på imponerende vis. Etter juryens vurdering, var det historien om sokker og oppfordringen om å lære seg å bøte dem før det er for sent, som fortjente seieren – og en flaske vin.

Etter enda litt mer mingling og enda litt mer skravling, gikk folk etter hvert hjem – mette av input, og ikke minst: deilig, grønn matservering levert av Hagen.

#EdTech

Utdanningsteknologi vil endre måten vi tenker kunnskap på og samhandler i framtiden. Etablerte undervisningsmetoder blir utfordret av spillteknologi, robotisering og tingenes internett. Dette var tema da Girl Geek Dinners Trondheim møttes i lokalene til Uninett for inspirerende foredrag, diskusjoner – og pizza. For ikke å glemme den avsluttende pitche-runden der tre trondheimsbaserte oppstartsbedrifter i løpet av tre minutter imponerte oss med nye og spennende modeller for organisering av undervisning og læring.

edtech

Foredragene spente fra utdanningsteknologi for barn, og hvordan vi skal ta vare på barns nysgjerrighet, til hvordan teknologi brukes for å digitalisere eksamen ved NTNU. Det som skapte mest diskusjon var spørsmålet om hvordan teknologi kan bli en integrert del av skolehverdagen når myndighetene fremdeles diskuterer om det nå er så lurt å ha koding i skolen. Det ble også trukket frem at mangelen på en felles strategi gjør at det er for store forskjeller mellom hva de enkelte skolene tilbyr teknologisk interesserte barn og at det i alt for stor grad er avhengig av at en av de ansatte er en «ildsjel» som brenner for teknologi og realfag.

Samfunnsansvar, teknologientusiasme og åpenhet

Helga Johnsen Meisfjord, HR-manager i kveldens vertsbedrift Uninett, åpnet kvelden med å vise en video der ansatte fortalte bedriftens historie. Uninett ble stiftet som eget selskap i 1993, men historien strekker seg helt tilbake til 1976, da de fire universitetene og flere andre forskningsmiljøer etablerte Uninett som et prosjekt. Arbeidet ble videreført som forskningsprosjekt i SINTEF, før Uninett i 1987 ble etablert som driftsorganisasjon for det akademiske datanettet i Norge. Samtidig overtok Uninett ansvaret for administrasjonen av .no-domenet.

Det var tre kjerneverdier som gikk i igjen når de ansatte skulle beskrive arbeidsplassen sin: Samfunnsansvar, teknologientusiasme og åpenhet.

 

Programmer eller bli programmert

Hva er bakgrunnen for spådommen om at Edtech er det nye store? Hvilke konsekvenser har det for skole og utdanning slik vi kjenner det i dag? Marius Thorvaldsen, fra NTNU og Work-Work hadde fått i oppdrag og gi oss et mulig svar på dette. Marius definerte edtech som å kunne nyttiggjøre seg teknologi for å forbedre undervisningen. -Mens vi ser en rivende teknologisk utvikling i hele verden henger Norge og norsk skole etter. – I stedet for å se mulighetene mobiltelefonene og teknologien gir i en undervisningssituasjon, velger norske lærere i stor grad å forby bruk av mobiltelefoner i timene, sier Marius. I Norge er teknologi i undervisningen for ofte ildsjeldrevet. Samtidig ruller Apple og Google ut undervisningssystemer som andre land tar i bruk. -Det teknologiske skiftet verden står overfor nå, er dramatisk og mange tradisjonelle jobber, slik vi kjenner dem i dag, vil forsvinne.

marius-thorvaldsen

Netflix for læring

Dersom du ikke har mulighet til å møte læreren ansikt til ansikt, eller du rett og slett foretrekker undervisning over internett, så tilbyr ASK mulighet for å ta en rekke fag hjemme fra godstolen. – ASK Undervisning er helt i front innen digitale løsninger for utdanning og har blant annet allerede tatt videoundervisning flere steg inn i fremtiden, fortalte Hanne Kvam Ramberg, CEO i ASK-undervisning. Hanne var med oss på Skype fra Tromsø og kunne fortelle om alle planene de hadde framover. – I tillegg til dagens egenproduksjon av læringsvideoer ønsker vi å utvikle en helhetlig plattform der brukerne skal kunne opprette spillelister, ha mulighet for å kunne føre notat i samme vindu som videoen de følger, opprette progresjonsbarer og aktivitetslogg, sier Hanne.  – Altså nesten som en Netflix for læring, avslutter hun. https://askundervisning.no/

ask

Fiber til folket

Neste foredrag var av Ingrid Melve, Programdirektør Uninett, som fortalte oss om eCampus-programmet. Hennes presentasjon kan du se her:

 

Heller koding enn diktanalyse

Frode Halvorsen, daglig leder i Trondheim Makers og grunder av læringsportalen tatimer.no, var opptatt av skaperglede og det å oppmuntre «dynamittgenet» i oss. –La ungene få prøve ting som utfordrer kreativiteten og gjerne ting som smeller.

-Vi må gå fra å være passive konsumenter til å være aktive produsenter, sa Frode og trakk frem Trondheim Maker Faire som et eksempel på en arena der barn i alle aldre får utvikle kreativiteten sin, bygge relasjoner og bli underholdt.

frode-halvorsen

Trondheim Maker Faire er en lokal variant av verdens største oppfinnerfestival – et familievennlig arrangement med oppfinnelser, kreativitet og ideer, og en feiring av gjør-det-selv bevegelsen. Det er en plass hvor folk viser frem hva de har laget, og deler hva de har lært. Skaperne («Makers») er alt fra teknologientusiaster til håndtverkere til hjemmebyggere til forskere til garasjeoppfinnere.

Første gang Maker Faire ble arrangert var i San Mateo, California, og ble i 2013 arrangert for åttende gang, med 900 makers og 120 000 besøkende. World Maker Faire i New York, det andre flaggskiparrangementet, har økt til 500+ makere og 55 000 besøkende. Det er i 2014 «featured» Maker Faires i Detroit, Kansas City, Newcastle, Roma, Shenzhen, Oslo, Tokyo og Trondheim.

Frode kunne også fortelle at de hadde besøkt en rekke skoler med sin nye teknologihenger fylt med datautstyr, loddestasjoner, 3D-printere, elektronikkbyggesett, Lego, Dronebyggesett osv.

Se videoen om Trondheim makers her:

 

Arrangementet ble avsluttet med pitcherunde om fremtidens edtech.

Maroto v. Marius Thorvaldsen

Lar læreren evaluerer egen undervisning og sjekke om den matcher med den evalueringen som gis av studentene.

Hubro Education v. Monica Novik Tennfjord

Hubro Business Simulation, er utviklet for økonomistyringsfag på grunnleggende nivå. Simulatoren hjelper studentene med å forstå teoretiske sammenhenger og hvordan teorien brukes i praksis i bedrifter.

Lærerportalen v. Martin Pettersen, Tine Elisabeth Pedersen og Amanda Olsen. 

Lærerportalen er en delingsplattform der lærere kan finne variert undervisningsmateriell laget av lærere fra hele landet, eller dele sitt eget i løpet av få sekunder. Lærerportalen fikk 3. plass for beste idé under Technoport 2014.

Dette var en artig avslutning på arrangementet og frister til gjentakelse!

Teknologi for en bedre verden

34 spente tilhørere møttes denne mandagskvelden i lokalene til DIGS for å lære om produkter, forskning og teknologi, som hver for seg ga oss innblikk i hva temaet «teknologi for en bedre verden» kan romme.

De tre innlederne hadde svært ulik innfallsvinkel til tema: Lege Nils Ivar Leraand snakket om hva som ligger i begrepet naturlig og økologisk og hva vi bør velge av hensyn til egen helse og verden rundt oss. Faren til Tine Almås Hunt døde av at blodsukkeret ble for lavt. Det gjorde henne til gründer. Til slutt fortalte Ida Ericsson om HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) og hvilke funn slik forskning gir.

mangebilder

Om kjemi, kremer, bier, nonner osv

leraand

Først ute var Nils Ivar Leraand, lege og medgrunder av bedriften «Lykkelig som liten», som også var kveldens vertsbedrift. De lager naturlige og økologiske hudpleieprodukter som er uten kortison, parabener eller andre miljøbelastende stoffer. Han snakket om hva som lå i begrepet naturlige og økologiske og presenterte ulike produkter de selv hadde utviklet.

Leraand fortalte litt om sminkens historie og at det var funnet sminke i graver fra oldtidens Egypt. Den gangen inneholdt sminken blant annet vann, bivoks og stoffet blyhvitt.

Bivoks er en viktig ingrediens i sminke også i dag. Heldigvis for oss er biene svært arbeidsvillige, det trengs nemlig ca 1000 bier for å lage 1 gram med bivoks. Biene bruker vokset til å bygge ut sekskantede celler, på parallelle tavler i kuben. Ett av naturens mest effektive design er sekskantstrukturen i vokskaker, som gjør dem sterke og stabile, men samtidig lette og lite ressurskrevende. Forskere, ingeniører og arkitekter har kopiert denne strukturen i mange ulike sammenhenger. Blyhvitt er ikke like naturlig. Det er et produkt som ble brukt i kremer fordi det var glatt og lett å påføre, men førte til store blemmer. Mens vann er svært anvendelig mye på grunn av dets bipolare struktur. Det tilfører fukt og er i tillegg et løsemiddel.

For de som nå lurer på hvor nonnene passer inn, så kunne Leraand fortelle at det er de som produserer noen av produktene. Nonnene på Tautra har lang erfaring med produksjon av kremer og såper.

Det startet på do…

Det hele startet omkring 2003, da hans datter Selma var nyfødt. Mer eller mindre bevisst leste han på tuben som sto på badet, og begynte å undre. Kunne det virkelig være bra å smøre alle disse kjemikaliene på kroppen til det lille nurket? Kanskje kunne han lage noe bedre selv? Etter en del prøving og feiling kom de frem til barnesalven. Den fungerte bedre enn noe annet de hadde prøvd, og inspirerte dem til å fortsette å utvikle også andre naturlige og økologiske hudpleieprodukter, uten parabener og andre potensielt skumle stoffer.

Tilslutt ga Leraand oss oppskrift på lipsyl vi kan lage selv. Helt uten farlige stoffer.

 Lipsyl

5 g kokosfett

2,5 g bivoks

10 ml rapsolje

Tilsett ønsket smak/lukt

 

Teknologien som redder liv

tine

 

Kveldens andre innleder fikk nylig Ung innovasjonspris for Glucosets arbeid med teknologi som skal kunne måle blodsukkeret kontinuerlig. Vi fikk høre henne fortelle om hvordan hun brukte egen opplevelse som drivkraft for å arbeide frem teknologi som kan redde intensivpasienter.

tinehunt

 

 

 

 

 

 

 

90 prosent av alle intensivpasienter får svingende blodsukker, såkalt midlertidig diabetes. Høyt blodsukker er farlig og kan i noen tilfeller gi økt fare for infeksjon og nyresvikt. Lavt blodsukker er enda farligere og kan føre til permanent hjerneskade og i verste fall død.

Det var det siste som skjedde med hennes far da han i 2012 fikk et illebefinnende og ble innlagt på sykehus med diabetes type 1. Det tok lang tid å stabilisere blodsukkeret hans og han fikk store hjerneskader og døde, sier Hunt. En av grunnene til at dette kunne skje var at det kun utføres punktmålinger. Ved store svingninger i blodsukkeret kan pasienten ha svært lavt blodsukker mellom punktmålingene og dette fanges da ikke opp. Ofte løses dette ved at pasienten legges kunstig høyt for å unngå såkalte dips.

Rett etter farens død kom Hunt over prosjektet som skulle bli til Glucoset på NTNU i Trondheim. Når blodsukkeret måles kontinuerlig, kan pasienten legges på et normalt nivå og man kan reagere raskere og riktigere på endringer. Teknikken er enkelt forklart en gel festet på et lysrør, så liten at den kan føres inn i blodåren din som skal gjøre det mulig å overvåke blodsukker kontinuerlig.

Til nå er produktet testet i griser med gode resultater. Til neste år begynner de første testene på mennesker. Om alt går etter planen skal de ha prototyper for bruk i pasienter klare i 2017.

Vi gleder oss til å følge prosessen videre!

Her kan dere se en video som forklarer teknologien bak Glucoset

 

Folkehelse sett over tre tiår

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Hvor mye ønsker vi egentlig å vite om oss selv gjennom genforsking? Hvor går grensen mellom folkeopplysning og skremselspropaganda?

hunt

 

Ida Eriksson, laboratorieleder Hunt biobank, snakket om hva informasjonen som samles inn kan brukes til og var opptatt av forskning i den godes tjeneste, altså at den kan hjelpe oss til å ta gode og sunne valg. Hun kunne fortelle HUNT har bidratt til mer kunnskap om en rekke trekk ved folkehelsen.

 

Blant resultater fra HUNT undersøkelsen trakk hun frem noen eksempler:

  • Sammenheng mellom høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.
  • Andelen som får hjerteinfarkt har sunket betraktelig de siste 15 årene
  • Å delta i kulturlivet her positiv helseeffekt. Mennesker som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur.

(Det siste punktet førte til en «høna og egget diskusjon».)

Et annet eksempel er den nye aktivitets app`en PAI (Personalized Activity Intelligence) utviklet av professor Ulrik Wisløff og hans medarbeidere ved NTNU. PAI måler helsestatus basert på HUNT-data. PAI er et veldig godt eksempel på hvordan forsknings resultater fra HUNT gjennom mange år kan komme en hel verden til nytte, og i HUNT4 får alle et tilbud om å bruke app`en.

Hva er HUNT? Du kan bli bedre kjent med HUNT ved å se denne filmen.

 

Her er flere bilder fra kvelden:

folk1

folk2

 

Velferdsteknologi

Høsten andre GirlGeek-treff fant sted 28. september. Vertsbedrift denne gang var Velferdsteknologiprogrammet til Trondheim Kommune. De hadde invitert oss til Ladesletta helse- og velferdssenter, hvor de har en visningsleilighet hvor man kan se hva det er mulig å installere i en leilighet i dag.

Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Marita Nilsson sørger for at alle er registret. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Marita Nilsson sørger for at alle er registret. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Men før både omvisning og foredrag, trenger man gjerne påfyll av energi. Vertsbedriften serverte deilig suppe og hjemmebakte rundstykker.

Etter at alle var gode og mette gikk vi til festsalen hvor foredragene skulle være.

Etter litt trøbbel med låste dører på vår vei, kunne vi endelig ta plass i festsalen for kveldens foredrag. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Etter litt trøbbel med låste dører på vår vei, kunne vi endelig ta plass i festsalen for kveldens foredrag. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Først ut var vertsbedriften selv, Velferdsteknologiprogrammet. Deres visjon er Trygg der du er. Teknologien skal hjelpe til med å skape trygghet og mestring til den enkelte, der hvor de bor. Kanskje kan man bo lenger hjemme i sine vante omgivelser med noen små enkle grep som teknologien kan sørge for?

Karine Lee Blomstrøm fortalte om velferdsteknologiprogrammet til kommunen. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Karine Lee Blomstrøm fortalte om velferdsteknologiprogrammet til kommunen. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Neste foredragsholder var Memoria, som er en digital minnebok hvor pårørende kan fylle inn historien til pasienten og familien, og legge inn bilder. På den måten kan både ansatte ved sykehjem og pårørende bruke Memoria som et utgangspunkt til samtaler. Kanskje blir man kjent på en helt ny måte? Det er også mulig å bruke minneboken til å utveksle informasjon mellom pårørende og sykehjem.

Johanne Viksaas og Elise Tinnan Gjelseth demonstrerer hvordan Memoria fungerer. Foto: KJersti Sagvik Børseth

Johanne Viksaas og Elise Tinnan Gjelseth demonstrerer hvordan Memoria fungerer. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Etterpå fikk vi høre om nok en digital kommunikasjonsløsning. JodaCare ønsker å bedre informasjonsflyten rundt omsorgspasienter for å gi pårørende færre bekymringer og bedre muligheter for involvering. Med JodaCare kan pleiere og helsepersonell legge inn informasjon når de har møtt pasienten. Den pårørende slipper dermed å lure på ”har mamma spist i dag”?

Line Federley Kirkemo forteller om JodaCare som også skal bidra til bedre informasjonsflyt og mindre papirarbeid. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Line Federley Kirkemo forteller om JodaCare som ønsker å bidra til bedre informasjonsflyt og mindre papirarbeid. Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Til sist fortalte Alf Egil Bogen om Novelda og XeThru´s sensorteknologi. Helt usynlige sensorer kan måle pust og søvn. Hvor godt sover du egentlig?

img_20160928_174616

Alf Egil Bogen forteller om sensorteknologien. Foto: KJersti Sagvik Børseth

Med sensorteknologi er det mulig å måle selv de minste bevegelser, som om en person i et rom puster. Allerede er denne sensorteknologien montert på glattceller for å monitorere pustefrekvens til de som er insatt. Dette kan være med på å redde liv.

Alle fikk lov til å se på sensorene, som ble sendt rundt til forsamlingen. Selv om noe av informasjonen var bittelitt hemmelig, fikk vi lov til å poste et bilde likevel. Stilig.

Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Foto: Kjersti Sagvik Børseth

Til sist var det mulig å se seg om i visningsleligheten til kommunen, Torsatua. Her kan man se alle de tekniske mulighetene som er lett tilgjengelig for omsorgsleiligheter i dag.

Mange ville se seg om i Torastua. Foto: Mersiha Sehic

Mange ville se seg om i Torastua. Foto: Mersiha Sehic







Girl Geeks + Sommer = Fest

Hvert år har vi to arrangementer dedikert kun til nettverking og den gode samtalen.

Årets sommermøte var på Tulla Fischer der vi kjøpte oss god mat og drikke og satt ute i herlig sommertemperaturer. Både nye og gamle Girl Geeks møtte opp. Som på alle Girl Geek Dinners Trondheims arrangementer er selvfølgelig menn også velkommen – hyggelig å få besøk av Nicholas Lund.

Lurer du på om du passer inn på en sosial kveld med girl geeks? Her er noen av temaene som ble diskutert:

  • Søvn og søvnmåling (og søvnmangel)
  • Ferieplaner
  • Hardtarbeidende nyutdannede,
  • Utdanningsvalg
  • Selvutvikling,
  • Nicholas sin planlagte sykkeltur fra Trondheim til Athen
  • Gründer og mammalivet, bloggen Gründermamma
  • Jenter og realfag
  • Betydningen av koding i skolen/tidlig. Kodeløypa der girlgeeks Ilse og Majeris har hatt sommerjobb
  • Apple watch
  • Arbeidsbelastning VS. familieliv generelt
  • Det nye utestedet på Frimurerlogen
  • BlueEye Robotics, Undervannsdroner & eventyrlig skattejakt
  • Hvordan lage bra stoff for å selge abonnement
  • Om Trondheim – hvor fantastisk byen er som sentrum for teknologi, innovasjon og kunnskap. OG hvordan denne byen inneholder så mye spennende natur, og friluftsområder – både til lands og til vanns, bare man tar en fot utenfor bykjernen.
  • Kvinner i teknologiselskaper – verdien av nettverk som GGD, for å bli kjent på tvers av fagområder og miljøer. Jenter er jenter, og det å treffes på sosiale arrangementer er helt supert!
  • Havet – kilden til alt liv på jorda, vi er nødt til å ta vare på det. Det er mye innovasjon fokusert på å løse miljøutfordringene i havet, og utvinne ressurser på en mer bærekraftig måte. Det foregår kjipe ting i fjordene våre; Førdefjorden spesielt.
  • Kunnskapstest på mikroplast, og marin forsøpling. Jevnt over lav score hos forsamlingen – det er første steg formidling og bevisstgjøring, for at vi som forbrukere kan gjøre bittesmå endringer for et bedre miljø
  • At Nord-Norge er vanvittig vakkert! Ut på tur! Kanskje vi skal arrangere en GGD-tur til høsten?
  • Mediebransjens utfordringer og muligheter,  at papirformatet på avisen er på vei ut
  • Helgeland
  • Bank og utvikling
  • Kaffe

Vi har sett inn i spåkula

8. juni samlet 30 geeks seg hos Datametrix Trondheim på Ranheim. Vi ser at våre arrangementer tiltrekker flere og flere mannlige geeks, og det er hyggelig å se.

Velkomstkomitéen: Maren Helgemo, Kristina Brend og Torodd Lønning

Velkomstkomitéen: Maren Helgemo, Kristina Brend og Torodd Lønning

Temaet for kvelden var fremtidsteknologi, og på plakaten var blant annet BlockChain, systemtrading, digitalisering og livet med roboter som kollegaer.

GLAD FOR Å HA 30 GIRL GEEKS PÅ BESØK

Først ut var Berit Evjen, kveldens vert, om Datametrix Trondheim. Datametrix har vært 35 år i Norge, og i avdelig “nord” er de 32 ansatte, hvor Berit er eneste dame – derfor var det ekstra hyggelig å fylle lokalene med 30 girlgeeks på én gang. Datametrix Trondheim jobber med å hjelpe andre bedrifter lykkes med sin digitalisering.

beritevjen1

DIGITALISER ELLER FORSVINN

Podiet ble så overlatt til Trine Strømsnes, fungerende administerende direktør i Cisco, som hadde tatt turen opp til Trondheim for anledningen. Hun har tidligere holdt foredrag for våre naboer Girl Geek Dinners Stavanger.

Cisco sin visjon er “change the way we live, work, play and learn”, og Internett endrer måten vi gjør dette på. Trine kunne fortelle at i en undersøkelse der deltakerne ble spurt om hva de ikke kunne tenkte seg å leve uten så svarte 97% at de ikke kunne tenke seg å leve uten mobil, og 84% ville ikke levd uten datamaskin. Dette i stor kontrast til kun 42% som ikke kunne tenkt seg å leve uten partneren.

Smart Cities er det nye, og København har kommet et stykke på dette. Der kan du finne lys langs veien som følger deg hjem, men pollenallergikere får melding om områder de bør holde seg unna om sommeren.

 

Berit serverte Tapas i pausen. Alltid en vinner mellom foredragene.

Screen Shot 2016-06-21 at 4.50.20 PM

TRADING SATT I SYSTEM

Etter deilig tapas var det Oddbjørn Devik som skulle i ilden. Han jobber med å kjøpe aksjer. Han startet hele foredraget med å kjøpe en Cisco-aksje for å vise oss hvor enkelt det kunne gjøres. Etter foredraget skulle vi få vite om han hadde tapt eller tjent penger på kjøpet.

Screen Shot 2016-06-21 at 4.23.30 PM

Først fikk vi en innføring i sentrale begreper i finans som long, short og candlebars. Når det gjelder innovasjon i trading-verdenen har den vært svak, også i Trondheim.

For noen år siden var faktisk et verdipapir, ett fysisk papir, og værhanen bestemte prisen på frakten. I dag er det algoritmer som gjenkjenner mønster i prisene over tid, og roboter som handler for deg. Med kun ett sekunds forsinkelse til USA er dette noe alle kan gjøre fra stua. På Oslo børs er det lite handel som gjør det vanskelig å se mønster – Oddbjørn anbefaler oss derfor å se over havet.

Setter du mange nok roboter i sving, så kan en aksje bli tradet-ihjel. Dette ser vi med oljeprisen som svinger hele tiden  – andre råvarer er mye gjevnere.

Da foredraget var over kunne vi bevitne at han hadde tapt 30 dollar på aksjen han kjøpte.

ER ANDRE VERDIER BEDRE?

Neste foredragsholder ut var Magne Meldal fra Evry som snakket om BlockChain. Han kunne fortelle oss at det spiller ingen rolle hvor dårlig du er til å være bank som bank, du lever av renta – det er kun 5% som bytter bank hvert år, så banken har et slags monopol. Men, på teknologisiden har lite skjedd. Vi fikk første nettbank i 1996, siden da har lite skjedd annet enn på frontend/webdesign. Bankene har en teknisk gjeld.

I fjor kom EU-direktivet PSD 2 som gjør at bankene ikke lenger har monopol på å vise frem pengene dine – her ligger det mange spennende forretningsmuligheter for den som tørr å ta sjansen.

Så, over til BitCoin. Det er en såkalt cryptocurrency. En digital valuta i et desentralisert system som er kryptert. Med andre ord er BitCoin en digital representasjon av en verdi, men den er ikke backet opp av hverken en offentlig institusjon, et land eller noe fysisk som gull. En virtuell valuta man kun kan bruke til å handle online. En av mulighetene med BlockChain teknologien er å bruke det som eierbevis på diamanter eller kunst, men alle mulighetene er enda ikke kartlagt. Det er akkurat som når vi først fikk internett, vi vet ikke helt omfanget av mulighetene som liggger i det enda.

 

 

 

 

 

Vil du lære mer om BlockChein kan du lese Evrys Whitepaper her

 

 

ROBOT SOM KOLLEGA

Siste ut var Tove Røstum fra BN Bank. Hun har nylig blitt kollega med roboten Robbie, og hva gjør det med arbeidsmiljøet? Dagens Næringsliv skriver at nordmenn ikke har tillit til roboter, men Tove er takknemlig for å jobbe med Robbie. Han tar unna den kjedelige jobben, som å sortere og prioritere lånesøknader. Han kan jobbe 20 timer i døgnet i motsetning til en person som kun klokker inn 8 timer, og jobber effektivt kanskje 4-5 timer iløpet av en arbeidsdag.

EN EKTE GIRL GEEK

Tove jobbet tidligere som tradisjonell bankansatt. Nå har hun blitt lært opp til å kode prosessene til roboten Robbie. Hun har ikke IT-utdanning, men er nysgjerrig og hev seg på da banken søkte etter en digital forretningsutvikler.

Får du angst når skriveren streiker er nok ikke dette jobben for deg. Koding handler mye om å drøfte problemer med andre for å finne løsninger. Det er viktig å søke svar, ikke sitte lenge å gruble på et problem. Tove sier at det er en fordel at hun kommer fra tradisjonell bank når hun skal utvikle systemer som Robbie. Å kjenne prossene og behovene godt er essensielt når man skal lage scenarioer. Det er kun 5 personer i Norge som jobber med nettopp dette.  Før hadde BN bank det krisetravelt, nå har de det, takket være Robbie, 50% mindre travelt.  Roboten har også andre fordeler som at den er objektiv og ikke kjenner noen av de som søker om lån før han prioriterer.

Se bildedryss og reaksjoner i sosiale medier fra kvelden her. 

LED-Wearables Workshop hos Hackheim

15 ivrige deltakere møtes på Work-Work 23. august for å lage sin egen LED-tiara. Det var hackerspacet Hackheim som var instruktører. De har et verksted og møtes for å bygge ting fordi det er gøy. Viktige grunnpilarer i makerkulturen er deling både av kunnskap, utstyr og ferdigheter. I Work-Work sine lokaler i Munkegata har de et verksted med alt man trenger. På søndager og onsdager er det åpent for alle nye og nysgjerrige.

Dagens hardware var hentet fra Adafriut Industries. Adafruit ble starta av MIT hacker & ingeniør Limor “Ladyada” Fried.

Klarer du å gjette hvorfor hun kalles Ladyada?

Målet hennes var å lage det beste stedet på nett hvor man kan byggesett til alle mulige dingser – en stor suksess verden over.

Har du lyst å prøve selv? Vi tok utgangspunkt i følgende video:

Kreativiteten var det eneste som satte grenser. Noen lagde tiara med ulike design, andre lagde smykker og krone. Martin fra Vitensenteret hadde med seg slips som han sydde LED-lysene rett inn i – klare for neste fest!

Sjekk ut bildedrysset her.

Kveldens sponsorer var Dataforeningens faggruppe Embedded.TRD og Experis IT.

Dataforeningen (DND) er linjeforeningen for voksne i IT-bransjen. Her får du mulighet til faglig påfyll, nettverksbygging og kompetanseheving på tvers av bedrifter. I dag er det 12 ulike faggrupper i DND Trondheim som hele tiden arrangerer nettverksmøter, workshops, kurs og konferanser.

Experis IT rekrutterer IT-folk til riktig jobb. Hvert år fyller de 400 faste stillinger og holder over 6000 intervjuer, så her er det muligheter til å få hjelp enten hvis man er på søken etter ny jobb eller hvis man trenger hjelp til rekrutteringsprosessen i egen bedrift. Les mer her.

 

Arrangementet var en del av teknologi, innovasjon og kreativitetsfestivalen Trondheim Playground. Med over 10 000 deltakere og 50 arrangementer på 5 dager var det store muligheter for å lære noe nytt. Se hele programmet her: http://trondheimplayground.no/

Grenseløse Girl Geeks – Teknologi for en bedre verden

Hvordan kan teknologi bidra til en bedre verden? Dette – med spesielt fokus på solenergi – var tema da Girl Geek Dinners Trondheim møttes på Kjelhuset den 20. april, for inspirerende foredrag, diskusjoner – og hygge. Arrangementet var gjennomført i samarbeid med Ingeniører Uten Grenser Trøndelag.

Hashtag #grenseløsegirlgeeks – Hvordan kan teknologi bidra til en bedre verden?

Hashtag #grenseløsegirlgeeks – Hvordan kan teknologi bidra til en bedre verden?

Før arrangementet: Victoria Sivertsen fra Ingeniører Uten Grenser og Dag Håkon Haneberg, en av gründerene bak solgrillen, monterte Solgrillen. Nettopp den skulle vi få høre mer om senere.

Solgrillen monteres – «Fremtidens måte å lage mat på».

Victoria og Dag Håkon monterer Solgrillen. Solgrillen er utviklet av One Earth Designs, en oppstartsbedrift med utspring fra NTNU, og nytter ren solenergi.

Spennende! En utfordring lurte også…

Oppgaver om solenergi deles ut.

Lovinda deler ut en oppgave om solenergi.

Nemlig en oppgave om solenergi. (Klarte du den? Her finner du svaret.)

Så slo klokka sju, besøkende hadde satt seg ned…

Konferansier Runa Skarbø ønsker velkommen.

Runa Skarbø presenterer seg og Girl Geek Dinners Trondheim.

… og konferansier Runa Skarbø ønsket velkommen, og presenterte Girl Geek Dinners Trondheim. Girl Geek Dinners Trondheim er møteplassen for deg som er interessert i teknologi – du kan lese mer om oss her.

Presentasjonsrunde må til. Mange forskjellige folk med forskjellig bakgrunn har møtt opp på Kjelhuset.

Mange forskjellige folk med forskjellig bakgrunn har møtt opp på Kjelhuset.

Presentasjonsrunde var neste på agendaen – en must på et hvert Girl Geek-arrangement. Vi var denne kvelden rundt 40 påmeldte.

Mat og drikke – Vi trenger tross alt kjemisk energi for å fungere! Takk til NITO Sør-Trøndelag som sponsa mat og drikke.

Pizza og snacks før den faglige delen.

Servering av pizza og snacks.

Pizzaservering fra Kjelhuset = glade mennesker!

Pizza, drikke og smil!

Pizza, forfriskninger og mingling.

Mat og mingling før den faglige delen.

Noen benyttet spisepausen på å se på oppgaven, og å studere solcellepanelet.

Diskusjon – og oppgaveløsing – rundt solcellepanelet.

Diskusjon – og oppgaveløsing – rundt solcellepanelet.

Flere fra Ingeniører uten grenser møtte på arrangementet.

Flere fra Ingeniører Uten Grenser var til stede på arrangementet.

Fra mingling til faglig del!

Victoria Sivertsen, leder i IUG Trøndelag, presenterer organisasjonen.

Victoria Sivertsen, leder i IUG Trøndelag, presenterer organisasjonen.

Victoria Sivertsen, leder i Ingeniører Uten Grenser (IUG) Trøndelag, presenterte organisasjonen, som i Trøndelag er relativt nyoppstartet. IUG er en interesseorganisasjon for ingeniørfaglig bistandsarbeid, med visjon om å lindre nød ved ingeniørmessig bistand. IUG jobber både i utland og innland. I Trondheim arrangeres blant annet denne uka en mapathon – en workshop for å kartlegge utsatte områder, eller områder som har vært utsatt for katastrofer eller trenger bistand.

Ida Fuchs fortalte om hjelpearbeidet i Nepal etter fjorårets jordskjelv.

Ida Fuchs fortalte om hjelpearbeidet i Nepal etter fjorårets jordskjelv.

Ida Fuchs, nestleder i Norsk Solenergiforening Trondheim, var neste på agendaen. I november var hun på oppdrag for IUG i Nepal, hvor hun jobbet med opplæring i bruk av solenergisystemer for områder som var sterkt rammet av jordskjelvet i april 2015. Ida formidlet at utfordringene var mange – deriblant språkbarrierer ved lesing av bruksanvisninger – men gleden, nytten og erfaringen var utrolig.

Det ligger mye makt i teknologi. Teknologi kan gjøre mye skader – men også mye godt i verden.
– Ida Fuchs

 

Dag Håkon fortalte oss om arbeidet med solgrillen og veien videre for One Earth Designs.

Dag Håkon Haneberg fortalte oss om arbeidet med solgrillen og veien videre for One Earth Designs.

Dag Håkon Haneberg er stipendiat innen industriell økonomi og ved NTNU og CTO i One Earth Designs som utvikler Solgrillen. Solgrillen drives av ren solenergi – den er rundt 90% effektiv. Slik brukes den fint til matlaging og varming av vann. Globalt er det solgt rundt 4000. Dag Håkon formidlet videre at han ønsket å få ned konsnadene på solgrillen, så mer eller mindre hvem som helst kan kjøpe den. Andre energikilder som f.eks ved kan være dyrt og vanskelig å skaffe jevnlig i mange land, og slik kan teknologi som Solgrillen være en investering.


Takk for et flott arrangement – takk til alle som ble med! Hilsen arrangementskomiteen, bestående av Runa Skarbø, Victoria Sivertsen, Kristina Brend, Hilde Wormdahl, Kjersti Lunden Nilsen, Louise J. Helliksen, Karine Lee Blomstrøm, Majeris Romero og Kari Dahn.

Deler av arrangementskomiteen i planleggingsmodus tidlig i april. Å planlegge Girl Geek-arrangementer er faglig spennende – og hyggelig!

Deler av arrangementskomiteen i planleggingsmodus tidlig i april. Å planlegge Girl Geek-arrangementer er faglig spennende – og hyggelig!

Oppgave om solenergi

Screen Shot 2016-05-09 at 9.50.42 PM

Lovinda ga oss oppgave om solenergi

På vårt arrangementet om Teknologi for en bedre verden 20. april fikk vi en oppgave av Lovinda. Denne oppgaven ble laget for å gi en praktisk introduksjon til solcellepaneler, rettet mot de som ikke har noen forkunnskaper. Deltakerne fikk mulighet til å ta og vende på et typisk solcellepanel, og oppgaven skulle hjelpe dem til å reflektere over hva de så. I tillegg var oppgaven ment til å gi en grunnleggende forståelse for hvordan man kan beregne størrelsen på et solcelleanlegg knyttet til en bolig. For å løse oppgaven trengs kun en enkel kalkulator.

Siden vi ikke rakk å gå igjennom oppgaven på arrangementet legger vi ut fasiten her.

FASIT TIL SOLCELLEOPPGAVEN 

  1. Bli kjent med solcellepanelet

Studer solcellepanelet. Ta på det, vend på det. Finn tilkoblingene, pluss og minus. Finn navneskiltet, prøv å forstå informasjonen som er angitt der.

Kablene bakpå solcellepanelet har to ulike ender, hvor den ene er markert med et lite plusstegn og den andre med et lite minustegn, som man kan se på bildet under. Pluss-enden er til høyre og minus til venstre. Disse typen plugger heter “MC4” og er vanlige å bruke på solcellepaneler.

Et bilde av navneskiltet er vist under. “IBC SoloSol 100 CS” er navnet på modellen til panelet.

solcelle

Tallene  som står på navneskiltet sier noe om hvor mye strøm og spenning solcellepanelet kan gi under såkalt STC (standard testing conditions),  som er spesifikke verdier av solinnstråling (W/m2), temperatur og AM (air mass = luftmasse) som solcellepanelet er testet ved, slik at ulike solcellepanelers ytelser kan sammenliknes under samme testforhold.

De forskjellige parametrene fra skiltet er vist på figuren under, hvor U er byttet ut med V og “mpp” er byttet ut med “mp”. Den røde kurven viser de mulige kombinasjonene av strøm (målt i Ampere) og spenning (målt i Volt) et solcellepanel kan gi ut, mens den blå kurven viser hvor mye effekt  (= strøm ganget med spenning, målt i Watt) den kan gi. Den høyeste effekten panelet kan gi er Pmax, som skjer når strømmen er IMPP og spenningen er VMPP.

Et solcellepanel består av solceller som er koblet i serie.

  • Hvor mange solceller har dette panelet?
  • Ser du hvordan og hvor solcellene er koblet sammen? 

Solcellepanelet har 36 solceller. Hver blå-svarte firkant er én solcelle. Solcellene er koblet sammen via metalliske strømledere (de to stripene av metall som er på hver celle), hvor strømmen flyter gjennom solcellene i banen under.

solcellepanel

  1. Beregn et solcellesystem

På navneskiltet finner du angitt PMPP. Dette er effekten som solcellepanelet kan produsere, angitt i Wp, som står for watt-peak.

  • Hva er PMPP for dette panelet?

PMPP = 100 W, og betyr som nevnt at dette er den høyeste effekten solcellepanelet kan produsere. 

Panelet vil bare yte PMPP når sola er på sitt høyeste punkt midt på dagen om sommeren, og panelet er vendt mot sola (typisk mot sør).

  • Hvor mye yter panelet om natta?

Om natten får panelet ikke noe energi fra sola, og produserer ikke noe strøm (og dermed ingen effekt). P = 0.

For beregninger kan vi likevel late som sola står på sitt høyeste punkt, og justere for antall «ekvivalente timer med full sol». I Trondheim er dette litt under 3 timer. Man kan altså regne at panelet yter PMPP i ca. 3 timer hver dag, hele året, i Trondheim. (Sagt på en annen måte: I 3 av døgnets 24 timer vil panelet yte maks effekt.)

En moderne, godt isolert enebolig, hvor varmebehovet dekkes av fjernvarme eller jordvarme med varmepumpe, vil behovet for elektrisk energi ligge på under 10 000 kWh (ti tusen kilowatt-timer) i året.

a) Regn ut hvor mange solcellepaneler av denne typen du omtrent vil trenge for å produsere halvparten av denne mengden energi i løpet av ett år. (Tips: Et år har 24 x 365 timer. Hvor mange av disse timene kan du regne at panelet produserer PMPP?)

b) Solcellepanelet har et areal på litt under 0.7 m2. Hvor stort sørvendt takareal trenger du?

a) Man kan regne med at solcellepanelet produserer maks effekt (100 W) i 3 av 24 timer per døgn. Det er 365 døgn i året og 24 timer per døgn, så regnestykket blir for ett solcellepanel:

                    100 W x (3/24) x 365 x 24 h = 109599 Wh = ca. 110 kWh

            (evt. snarveien:   100W x 3h x 365 = 109599 Wh = ca. 110 kWh)

Halvparten av 10 000 kWh er 5000 kWh. For å produsere 5000 kWh på et år, med solcellepaneler som produserer 110 kWh per år trenger man

                               5000 kWh/110 kWh = 45,4545 = ca. 46 solcellepaneler

b) Arealet som trengs på taket for å få plass til 46 solcellepaneler blir:

                                       46 x 0.7 m2  = 32.2 m2

Dersom  du har noen spørsmål angående oppgaven er det bare å ta kontakt!

Ønsker du å lære mer om solcellepaneler, hvordan de lages og hvordan de fungerer, kan de to følgende nettsidene sterkt anbefales som relativt lettforståelig lesestoff:

  1. http://www.fornybar.no/solenergi enkelt forklart, på norsk)
  2. http://www.pveducation.org/ (litt tyngre stoff, på engelsk)